Debatt, Menneskerettigheter, Utdanning

Bør vi satse mindre på læring for å nå utdanningsmålene?

Foto: Ken OpprannFoto: Ken Opprann

Utdanning er prioritert i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Norge vil at alle barn og unge får muligheter til skolegang som gir grunnleggende ferdigheter, ruster dem for livet og sikrer overgangen til arbeidslivet.

Utdanningssatsingen skal bidra til rettferdighet og økonomisk utvikling. For å nå målene har Norge tatt en internasjonal lederrolle og oppskalert sin innsats. Særlig prioriterer Norge jenters utdanning, utdanning i konflikt og katastrofer, yrkesfag og lærerutdanning.

Læring versus utdanning

Fokuset synes i stor grad å endres fra utdanning til læring. Positive konsekvenser er åpenbare, men her vil jeg advare mot en snever forståelse av læring.

Utdanning er et bredt begrep som favner verdier og menneskelig utvikling knyttet til hva som skal til for å bli et «gagns menneske, både åndelig og kroppslig».

Utdanning er basert på samarbeid mellom myndigheter, hjem og skole, og det er mange eiere og aksjonærer.

Et sentralt element for norske partnere som UNICEF og Redd Barna har lenge vært et godt læringsmiljø, for eksempel at skolen skal være et trygt sted hvor barn ikke blir utsatt for vold. I dag er vold, seksuelle overgrep og fysisk avstraffelse utbredt i skoler i utviklingsland. En studie fra det sørlige Afrika rapporterte at over 30 prosent av skolejenter ble voldtatt på skolen eller skoleveg.

Læringsfokuset betyr imidlertid ofte i praksis måling av endring på eksamensresultater i matte og (landets offisielle) språk, f. eks engelsk, fransk, arabisk eller vietnamesisk.

Systematiske gjennomganger av effektstudier av utdanning er konsekvente i at det er disse to fagene som måles. Dette er to fag som med rette kan kalles sentrale ferdigheter, i tråd med den norske målsetningen.

Den målrettede innsatsen for å bedre testskårer i disse fagene kan føre til hovedvekten av støtte går til tiltak som så enkelt og direkte som mulig fører til bedre testskårer.

Ofte er det slik at det som måles er det som det blir mer av. Hvis dette skjer, står vi i fare for å miste mange av godene ved en bredere utdanningssatsing, f.eks. innsats for et trygt skolemiljø.

Menneskers utvikling versus læring

I 2015 sank for første gang tallet på barn som døde før de fylte 5 år til under 6 millioner. Dette er en halvering siden 1990. Aldri før har så mange barn overlevd.

Også tallet på barn på under fem år som lever med så dårlig ernæring, helse og omsorg at de blir veksthemmet (stunted) er redusert.

Dette er veldig viktig fordi veksthemming er knyttet til alvorlige negative konsekvenser, inkludert død, sykdom og manglende læring. De ni månedene før fødselen og de tre første tre leveårene er særlig kritiske fordi hjernen utvikler seg mye i denne perioden.

UNICEF anslår at cirka 20 prosent av veksthemming hos små barn skyldes feilernæring hos gravide kvinner. Selvsagt er også årene som følger viktige. For eksempel skjer det enorm læring i årene fram til barnet blir cirka 6 år. Dette er læring som i stor grad former hjernen, hvordan mennesker lærer og hvilke ferdigheter og personligheter de utvikler.

Fremdeles er 160 millioner barn under fem veksthemmet. Det er en katastrofe at flere hundre millioner barn som overlever må leve med feilernæring, dårlig helsestell, vold, katastrofer, fattigdom og andre former for manglende trygghet og omsorg.

Konsekvensene er enorme. Disse barna får ikke innfridd sin rett til god utvikling og blir ikke de menneskene de kunne ha blitt. Alvorlig stress (som vold), mangel på ernæring og stimulering, og eksponering for giftstoffer, har alvorlige, ofte ikke-reversible, konsekvenser for fysisk helse i voksen alder, for psykisk helse, for skolegang og arbeidsliv senere i livet

Mange i det internasjonale utviklingssamfunnet er enige om at barnets overlevelse, barns utvikling og læring ikke er i konflikt med hverandre. Imidlertid reflekteres for sjelden denne forståelsen i finansieringsordninger og hvordan program lages. Norge har en mulighet til å endre dette fordi vi kan bygge på langvarig innsats for mor-barn helse, inkludert ernæring, helse og god utvikling de første leveår.

For at barn skal utvikle seg godt, trenger de god omsorg fra begynnelsen. Denne omsorgen innebærer at flere sektorer må samarbeide – det som ofte kalles helhetlig innsats- og at hjemmet og familien er et viktig satsingsområdet. For å nå de overordnede utdanningsmålene må en derfor se på ulike sider ved samfunnet som har betydning for utdanning og som på påvirkes av utdanning.

Norge satser spesielt på områder hvor vi allerede har et engasjement og forutsetninger for å spille en viktig rolle, inkludert helsesektoren. Norge har derfor besluttet å styrke innsatsen for en helhetlig tilnærming til barndom (som forutsetning for læring) gjennom UNICEF og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Det er viktig at dette gjennomføres. UNICEF må følges opp fordi de er blitt tildelt denne ekstremt viktige rollen. Sivilsamfunnsorganisasjonene må få mulighet til å investere i de yngste barnas utvikling basert på den omfattende kunnskapen vi nå har om hva som virker.

Lese, skrive og regne vs. ferdigheter og arbeidsliv

Utdanning er knyttet til fattigdomsreduksjon og utvikling. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom et lands arbeidsmarked og tilgang på utdannet arbeidskraft.

Utviklingsland trenger mennesker som har grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matte. Men de trenger også mennesker som har evne til å lære nytt, samarbeide, omstille seg, være kreative, innovative og kritiske.

Grunnlaget for å utvikle disse ferdighetene legges i tidlig barndom, og fordrer et utdanningssystem som ikke kun fokuserer på testresultater i fransk og matte.

På samme måte som evnen til livslang læring i en viss grad er avhengig av at elevene tidlig oppnår gode ferdigheter innen lesing, skriving og regning, er utviklingen av ferdigheter som er nødvendige for det 21. århundre avhengig av et utdanningssystem som fremmer mange ulike ferdigheter. Det betyr at både læringsmiljø, undervisningsformer og innholdet i det som læres er vesentlig.

Må det være enten/eller?

Egentlig er det ikke et valg mellom læring eller utdanning; mellom utvikling eller utdanning; fordi de henger sammen. Nesten alle vil si det.

Verdensbanken og partnere har lansert en satsing på tidig barndomstvikling for å bedre senere læringsutbytte (World Bank Group, 2015). Men det vi måler og det vi snakker om, er også det som vil få ressurser, og mest sannsynlig vil disse komme på bekostning av noe annet. Det er derfor viktig at vi også både måler og fokuserer på barns utvikling og rettigheter, godt læringsmiljø, og kvalitetsutdanning i bredere forstand.

For å nå de norske utdanningsmålene bør vi velge vår innsats med omhu. Vi bør velge de områder hvor vi kan ha størst innflytelse og hvor vi har fortrinn. Dette er ikke nødvendigvis de områdene hvor andre ønsker å satse eller som er lettest å måle.

Dersom vi satser på barns utvikling og utdanning som tar utgangpunkt i barns rettigheter og behov, vil de også lære grunnleggende ferdigheter. Dersom vi prioriterer tiltak som gjør at barn skårer bra på tester i regning og skriving, står vi i fare for å nedprioritere innsats for god utvikling og utdanning som fremmer et bredt spekter av verdier og ferdigheter.

Vi kan argumentere med at Norge ikke kan gjøre alt, og at vi vil velge læringsfokuset, og la noen andre fremme andre mål. Fordelen med det er at vi har ganske stor mulighet til å lykkes i den forstand at flere barn vil skåre bedre på tester i matte, lesing og skriving. Faren er at ingen andre med tilsvarende fortrinn og lederkapasitet fyller den bredere rollen.

Norge har tradisjon for barns rettigheter og utdanningsverdier som kan utnyttes nå når Norge har tatt en viktig posisjon for utdanning for de fattigste og mest sårbare. Jeg lurer derfor på om vi bør tørre å satse mindre på snever læring og mer på barns utvikling for å nå utdanningsmålene?

Kategori: Debatt, Menneskerettigheter, Utdanning

  • https://nb.gravatar.com/helenexl HeleneXL

    vi bruker mye lærespilL. Fordi foreldrene ønsker
    mindre lek, å mer læring. dette kan få dårlig
    konsekvenser
    sett barn ned i 4 års alderen løse
    likninger på spill apper. Men data læring for barn
    har og mye flere negative sider. en liten gutt på 5 der jeg
    jobbet hadde fådt faren sin ipad.En kolega oppdaget at
    han surfet på videoer på youporn.com å hadde sett
    på naken bilder på f-foxx.com
    Er gådt imot mine egne prinsipper. barn skal bygge hytter i skogen.Men
    våres jobb er å sørge
    for at barna har et trygt lærings miljø. Men
    vi ansatte skal å være trygge. og ikke være redde for at politiet kommer
    fordi en unge har tegnet et kjønsorgan. hjemme på veggen i stuen. når moren
    hadde en dårlig dag og slkt som det jeg beskrev. Er mye i jobben vår, som gir grunn til stor bekymring for vår fysiske å mentale helse.
    kansje vi er best på å tilrette legge for for fattige lands utdanning. Men ikke er det vårt ansvar heller. vi bør fokusere på oss selv. vi har mye problemer i skolen her, som er umulig å løse når fokuse går på alle andres fattige barn som i afrika,og div steder som lider, fordi foeldrene har klubbet vær andre ned. ser daglig barn som blir holt utenfor fordi foreldrene er resursvake. Og det er minimalt å tjene på å satse på venskap for deres barn imellom