Klima

REDD+ pengene går til de riktige stedene, men privat sektor må mye tyngre på banen

I to nye rapporter fra Forest Trends analyseres givernes støtte til REDD+ og rollen til privat sektor i arbeidet mot avskoging. Rapportene framholder at støtten går til de riktige stedene, men samtidig at privat sektor bør inkluderes på en helt annen måte enn tidligere.

Forside rapportREDD+ støtte til en rekke mottakerland analyseres i den ene rapporten. Pengestrømmene sammenholdes med avskogingstallene. Det konkluderes med at pengene for det meste går til de landene og områdene som har størst avskoging, og som har vist politisk vilje til å sette i verk tiltak mot avskoging og skogdegradering.

Studien viser også at giverne (inklusiv Norge) satser mest der avskogingsrisikoen faktisk er stor, heller enn å fordele støtten til alle områder med stort skogdekke. Større land med stort skogdekke og store utslipp får mest penger, mens støtten per tonn utslipp er gjerne høyere i mindre land med mindre utslipp. Dette kan ha sammenheng med at REDD+ arbeidet blir mer kostnadseffektivt i store land, og at en del oppstartskostnader som for eksempel kapasitetsbygging er uavhengige av utslippsnivået.

Det gis også en del penger til provinser og sub-nasjonale nivåer (kalles ofte Jurisdictional REDD, eller J-REDD), særlig i tilfeller der disse provinsene viser vilje og evne til å satse på tiltak mot avskoging. Om lag halvparten av pengene som rapporten omhandler er brukt til slike sub-nasjonale programmer i 32 forskjellige provinser i flere viktige skogland. Rapporten viser også at områder med mye konflikter og med svake institusjoner har tendens til å få mindre REDD+ penger, selv om det foregår betydelig avskoging der. Områder i Colombia som er rammet av konflikt samtidig som det er høy avskoging tjener som et eksempel på dette.

Samlet gir rapporten en generell støtte til de prioriteringene som er foretatt for bruken av  REDD+ tildelingene, og det er en oppmuntring for oss som jobber med dette til daglig!

Forside rapportEn annen studie fra Forest Trends ser på hvilke konsekvenser Paris-avtalen bør få for involvering av privat sektor i REDD+ arbeidet. Rapporten ser på 13 av de mest sentrale REDD+ landene, og finner at hittil har ca. 90% av alle REDD+ investeringer kommet fra offentlige kilder. Det har kommet flere og flere eksempler på at private selskaper er villige til å investere i redusert avskoging. Under klimakonferansen i Paris kom det for eksempel sterke signaler fra Unilever, Marks & Spencer og en del andre store aktører om at de vil satse på avskogingsfrie forsyningskjeder. Men fortsatt er det lang vei å gå for å bedre klimaprofilen på private investeringer.

Rapporten peker på en rekke grunner til at privat sektor bør investere i tiltak for redusert avskoging, og for å reparere degradert skog. Mange private vil oppleve at klimaendringer utgjør en risiko for deres langsiktige inntjening. Videre er investering i etablering av skog en god økonomisk mulighet i en rekke land. Dette gjelder blant annet i en del land som har politiske vedtak om skogplanting som kan reparere ødelagt skog gjennom det globale programmet Bonn Challenge. Dette programmet har som mål å plante 150 millioner hektar skog innen 2020. De har så langt fått inn planer som dekker 107 millioner hektar, eller 71 % av målet.

En del aktører ser muligheter for inntekter eller risikoreduksjon gjennom finansieringsordninger som finnes innen klimaområdet, samt i karbonmarkedet. Offentlig klimafinansiering brukes aktivt for å utløse større private investeringer, og særlig bedrifter som er tidlig ute kan dra nytte av dette.

Samtidig fremhever rapporten behovet for at myndighetene innfører politikk som bidrar til å vri private investeringer i retning av lavere utslipp. Dette kan skje i form av endrede avgifter eller subsidier, eller i form av nye reguleringer og standarder. Det kan også skje ved mer effektiv håndhevelse av eksisterende lover og regler. Ved å oppmuntre til åpenhet og kreve rapportering og dokumentasjon vil private aktører kunne påvirkes til en mer ansvarlig opptreden. Ved å invitere til samarbeid med privat sektor kan myndigheter bidra til at politikken for lavere utslipp blir mer effektiv, og ved å bidra til slikt samarbeid kan privat sektor ha mulighet til å påvirke politikken på et tidlig stadium.

Rapporten påpeker at oppfølgingen av de nasjonale klimaplanene som ble levert i Paris er en god anledning til å fremme offentlig-privat samarbeid. Uten aktiv deltakelse av privat sektor vil det ikke være mulig å skaffe nok finansiering til å gjennomføre tiltakene som ligger i de nasjonale klimaplanene.

Kategori: Klima

Stikkord: ,