Demokrati og styresett

Å vinne freden

skog ColombiaColombia er et av få land som refererer til naturressursforvaltning i fredsavtalen. Det kan gi muligheter for bærekraftig utvikling og regnskogsbevaring i årene fremover dersom Colombias befolkning stemmer ja til fredsavtalen på lørdag. Foto: CIFOR

#åVinneFreden, er den vakreste kampen av alle kamper, skrev en av FARC-lederne på sin Twitter-konto 25. august, da geriljagruppen og regjeringen kunngjorde at de hadde blitt enige om Colombias fredsavtale.

I dag samles de på nytt i hjemlandet til den formelle signeringsseremonien av avtalen som kan avslutte 52 år med borgerkrig. Men dens umiddelbare skjebne avgjøres først til helga, når det colombianske folket skal stemme for eller imot avtalen.

Deres beslutning vil ha konsekvenser for fredssituasjonen i landet, i tillegg landets enorme regnskogsområder og folkene som bor der.

Den grønne rikdommen

Colombias skoger dekker 600 000 km2. Området, som tilsvarer mer enn 1,5 ganger Norges landareal, huser 102 ulike urfolksgrupper. Dessuten gjør skogene at Colombia har flere fuglearter og orkidéarter enn noe annet land i verden.

Den colombianske regjeringen ser verdien av sin grønne rikdom, og lanserte Amazonasvisjonen tidligere i år.

Sentralt i denne visjonen er bærekraftig naturressursforvaltning, inkludering av urfolk og sivilsamfunnet i viktige beslutninger og null netto avskoging i Amazonasregionen innen 2020 dersom de mottar internasjonal støtte. Norge, Tyskland og Storbritannia bygger opp under Colombias arbeid med ca. 300 millioner amerikanske dollar over de neste årene. Men med fredsavtalen kan trykket på skogen øke.

Colombias regnskog har på mange måter vært beskyttet mot blant annet store utbygginger, storskala landbruk og investeringer som følge av konflikten.

Erfaringer fra andre land viser også at når konflikter slutter, øker presset på skogen og naturressursene i noen områder. Den risikoen er også til stede i Colombia.

Ved en fredsavtale kan Colombias skoger bli attraktivt for store selskaper som tidligere har holdt seg unna på grunn av risikoen knyttet til å investere i et så konfliktfylt område.

Det er også risiko for økt avskoging knyttet til utbygging av infrastruktur, tilbakeføring av land til internt fordrevne og til landreformene som nå setter fart.

En fredsavtale utenom normalen

Colombianerne er klar over disse utfordringene, og de jobber nå for at fredsprosessen skal bygge oppunder en helhetlig forvaltning av naturressursene, inkludert skogbevaring.

Et sentralt punkt i fredsavtalen er for eksempel at landbruksgrensen skal «fryses», dvs at veksten i landbruket skal skje innenfor eksisterende landbruksareal og at det skal vernes om viktige økosystemer.  Det er ikke normalen.

Bonde i Colombia
Det er et mål å forbedre levekår på landsbygda gjennom å støtte tiltak som kan skape inntektskilder som ikke fører til avskoging. Eksempler er programmer for mer bærekraftig kvegbruk og sikre markedstilgang for produkter som eksempelvis kakao og gummi. Foto: Marianne Haugh

Studier viser at 40% av alle borgerkriger siden andre verdenskrig har vært knyttet til naturressurser. Colombias fredsavtale inngår i de kun 15% av avtalene som faktisk behandler dette temaet. Dette reduserer risikoen for å bli en del av statistikken for land som faller tilbake i konflikt.

Fredsavtalen gir nye muligheter for bærekraftig utvikling. Dette inkluderer blant annet en bedret situasjon for folk på landsbygda og for de som dyrker ulovlige avlinger, uten at dette åpner for økt  avskoging. Ved en fredsavtale vil statlig tilstedeværelse styrkes i territoriene og man vil kunne stå bedre rustet til å få bukt med de ulovlige drivkreftene bak avskogingen. Dessuten inkluderer fredsavtalen bred politisk deltakelse.

Norge støtter Colombias myndigheter i dette arbeidet, men også ikke-statlige organisasjoner som følger nøye med på prosessen og fungerer som et talerør for folk som bor i utilgjengelige deler av regnskogen. Bred konsultasjon har vært en viktig del av det nesten fire år lange arbeidet med fredsavtalen. Selv om flere i sivilsamfunnet or urfolksbevegelsen mener at konsultasjonene ikke har vært grundige nok, er denne prosessen mer inkluderende enn tidligere fredsprosesser i landet.

Dette er grunn til at noen eksperter mener at forslaget som nå ligger på bordet er mer legitim enn tidligere fredsforsøk.

¿Sí o no?

I helga får vi vite om colombianere flest syns at fredsavtalen er legitim og akseptabel. Meningsmålingene varierer stadig, men det er nå overvekt av befolkningen som støtter avtalen.

Et ja fra det colombianske folket, vil gi grunn til fortsatt optimisme om en fredeligere framtid. Samtidig er det ingen tvil om at den umiddelbare implementeringen av avtalen og i årene framover byr på en rekke utfordringer.

Konkrete resultater blir derfor viktig for å bevare en eventuell støtte i befolkningen. I den sammenheng vil reduksjon av fattigdom, støtte opp om tiltak for befolkingen på landsbygda og styrke institusjoner og deltakelse lokalt være avgjørende, noe Norges klima og skogssatsning vil støtte opp om.

På lørdag får vi se om et nytt og spennende kapittel i dette ressursrike landets historie åpnes, og om FARC og regjeringen faktisk kommer til
# åVinneFreden.

Kategori: Demokrati og styresett