Debatt, Menneskerettigheter, Økonomisk utvikling

Likestilling er smart økonomi, men må bli enda smartere!

Angela GenesAngela Genes har jobbet som ingeniør i 5 år i Tanzania. - Et av de største problemene er at kontraktørene ikke tar oss på alvor første gangen vi møter dem. Men når de opplever at vi kan jobben vår, forandrer også deres innstilling til oss kvinner. Foto: Ken Opprann

Satsing på kvinners økonomiske utvikling er en prioritering i norsk utviklingspolitikk. Men hva kan vi bidra med for å få enda mer effekt og fortgang?

Kan noe av den tradisjonelle tilnærmingen for å styrke kvinners økonomiske situasjon tenkes å være for ensporet? Er det mulig at noe av bistandens innretning har vært delvis feilslått?

Kvinners økonomiske utvikling er ikke bare det riktige å gjøre, men også det lønnsomme! Innen hvilke områder bør vi legge innsatsen?

Likestilling for økt lønnsomhet

Dorin Aching
Dorin Aching dyrker kaffe i Nord-Uganda. Hun dyrker også frem kaffeplanter for salg. Foto: Ken Opprann

Likestilling lønner seg både for den enkelte og samfunnsøkonomisk. Det finnes etter hvert mye forskning på området.

Konklusjonene er sammenfallende:

  • Produktiviteten blir vesentlig høyere. Støtte til foretak eid av kvinner gir høyere avkastning. Blant annet i landbrukssektoren øker avkastningen med 20-30 prosent når kvinner forvalter samme ressurser sett i forhold til menn. (FAO)
  • Reinvestering i neste generasjon – bedre helse og utdanning for barna. Kvinner reinvesterer 90 prosent av sine inntekter i familien sammenlignet med menn som reinvesterer 30-40 prosent i familien.Dette kan innebære en såkalt multiplikatoreffekt som igjen kan føre til sosiale og økonomiske forbedringer for hele lokalsamfunnet. (Nike Foundation)
  • Mer stabil arbeidsstyrke. Kvinnelige ansatte er mer lojale overfor sin arbeidsgiver og jobber i snitt lenger på sitt arbeidssted enn menn. Det innebærer igjen høyere produktivitet per ansatt i de respektive bedriftene. (Bill and Melinda Gates Foundation)
  • Bedrifter med kvinnelige styremedlemmer har i snitt høyere avkastning. Dette er tilfelle også for de aller største foretakene i verden – de såkalte Fortune 500-selskapene. (Credit Suisse Research Institute)

En dråpe i havet!

I følge de seneste tallene er det kun to prosent av bistanden fra OECD-landene som er øremerket kvinners økonomiske utvikling.

Til tross for meget positive erfaringer – som forskningen på området bekrefter – utgjør innsatsen rent økonomisk en minimal andel av bistandspengene.

Det mest alarmerende med disse tallene er kanskje at nevnte andel har stått stille siden 2007. Er det behov for å gå i tenkeboksen og revurdere hvordan pengene skal økes og fordeles?

Mikrofinans holder kvinner fast på mikronivå

Mikrofinans har lenge vært spydspissen i bistandsbransjens satsing på kvinners økonomiske utvikling. Men er den tiden moden for å tenke større?

Mikrofinansprosjekter har vist at kvinner er kredittverdige og er flinkere betalere enn menn. (Microfinance Gateway). Men kvinner trenger tilgang til større lån fra lokale banker for å kunne vokse videre.

Per i dag har kun 20 prosent av kvinner i mange utviklingsland bankkonto ifølge Verdensbanken. Kvinner trenger bankkonto og sparemuligheter i lokale banker.

Private banker kvier seg nemlig for å investere i dette markedet på kommersielle vilkår. En av årsakene er at de eksisterende mikrofinansinstitusjonene i praksis får tilnærmet gratis finansiering fra bistandsorganisasjoner.

Kanskje har satsing på mikrofinans motsatt effekt av det som var den opprinnelige intensjonen?

Har tiden muligens kommet for å tenke på gradvis utfasing av bistandsfinansierte mikrofinanstjenester? Bør vi heller la de kommersielle bankene gradvis tilby finansielle tjenester som bankkonti, sparemuligheter og lån til fattige kvinner i grisgrendte strøk?

Utbredelsen av mobiltelefoner og muligheten for banktjenester via mobilen gjør at dette scenariet mer realistisk.

Flest kvinner i uformell sektor

Uformell sektor utgjør den største delen av økonomien i de fleste utviklingsland. I land som Tanzania og Mosambik utgjør uformell økonomi 80 prosent. I tillegg er den uformelle sektoren som oftest dominert av kvinner.

Aktørene i uformell sektor har i praksis få eller ingen finansielle muligheter.

Slik situasjonen er mange steder i dag, har ikke kvinner formell rett til eiendommen eller bedriften sin. De kan dermed ikke ta opp større lån i lokale banker.

Overgangen fra uformell til formell sektor er per i dag en meget tidkrevende og ikke minst svært kostbar prosess.

Hva kan vi bidra med i dette arbeidet gitt at markedet er den sentrale motoren i økonomien?

Formalisering av økonomien er en viktig nøkkel

Selv mener jeg vi kan og bør støtte samarbeidslandenes egen innsats på oppbygging av strukturer for formalisering. Det blir viktig å sikre at kvinner ikke faller utenfor selv ved formalisering av økonomien.

Bistandsorganisasjoner kan spille en rolle i å kontinuerlig påse at likestillingsperspektiv og likestillingsarbeid blir ivaretatt parallelt med formaliseringsprosesser.

To konkrete muligheter:

  1. Utvikle lover som ivaretar kvinners rett til land og annen eiendom – og rett til å åpne bankkonto (uten mannens tillatelse!) Dette kan kombineres med etablering av eiendomsregister for å sikre kvinner formelle rettigheter til sine eiendommer. Ved offisiell registering i slike register får man dermed et formelt skjøte for sin nåværende eiendom. Dette gjør det igjen mulig for lokale banker å ta pant i eiendom – og dermed gi større lån til kvinnene.
  2. Etablering av systemer for bedriftsregistrering (tilsvarende Brønnøysundregisteret). Slik får kvinner formelt eierskap og rett til sine foretak.

For å få tilgang til større lån i banker er altså formalisering nøkkelen. Det være seg selvstendig næringsdrivende, små og mellomstore bedrifter – eller for den saks skyld privatpersoner.

Formalisering fører til at staten får inn mer i skatter – og dermed en større pott man kan fordele fra. Dette gir landene et større spillerom for fordelingspolitikk som gagner kvinner.

Myndighetene i det enkelte utviklingsland får mulighet til å tilby flere og bedre tjenester til en større del av befolkningen.

Vinn-vinn

Finansiell inkludering av kvinner handler med andre ord ikke kun om likestilling mellom kjønnene og rettigheter. Det lønner seg også fra et økonomisk ståsted– både for både kvinner individuelt og samfunnet generelt.

Vi bør satse på formalisering av økonomien, og for bistandsaktører å støtte opp om de lokale og nasjonale prosesser som muliggjør det. Samtidig bør vi satse mer på at kvinners likestilling og rettigheter blir ivaretatt i årene fremover.

Kategori: Debatt, Menneskerettigheter, Økonomisk utvikling

Stikkord: