Menneskerettigheter, Utdanning

Etiopias fattige jenter gis tilgang til universitetet

Gjetere med kyr i EtiopiaFoto: Bodil Maal

Leave No One Behind.

«Da foreldrene mine ville gifte meg bort – nektet jeg og rømte til byen. De neste årene måtte jeg klare meg selv. Jeg drev småhandel i helgene – kjøpte og solgte ting – og kom meg igjennom videregående skole,» forteller Mebrat.

Mebrat og hennes kvinnelige medstudenter som vi møter under besøk på universitetene i Mekelle og Hawassa, er i begynnelsen av studiene sine. Alle kommer fra svært fattig småbrukerfamilier. Jentene er 18-19 år gamle. Noen jenter er foreldreløse, andre kommer fra familier hvor mor eller far er eneforsørger. Noen har fattige gamle foreldre. Alle jentene kommer fra barnerike familier og de er de første jentene i familien som tar høyere utdannelse.

Satser på jenter

Det er grunn til å være imponert over Etiopias satsing på utdanning, spesielt på utdanning for jenter. I 2016 var det 68 prosent av jentene fra 15-24 år som kunne lese og skrive. 27 prosent flere enn blant etiopiske kvinner sett under ett. Det generelle nivået på 41 prosent plasserer Etiopia langt nede på listen over kvinners leseferdighet i afrikanske land, så det er mye å ta igjen.

Kvinner og jenter har en underordnet rolle i Etiopia. I familien har jenter tyngre arbeidsbyrde enn gutter på samme alder. Mange foreldre holder døtre borte fra skolen slik at de kan bidra i husarbeid med å hente vann, brensel, gjete dyr, arbeide på åkeren og passe yngre søsken.

Skadelige tradisjonelle skikker rammer også kvinner spesielt: Omskjæring av jenter, barne-ekteskap, tvangsekteskap, enker som arves av den døde ektefellens slektninger og foreldre som foretrekker guttebarn. Andre skikker rammer barn av begge kjønn, som for eksempel avskjæring av drøvelen, uttrekking av tenner og bortsetting av funksjonshemmede (mingi). Ulikhet mellom jenter og gutter og skadelige skikker – rammer jenters skolegang og gjør at de stiller svakere i skolesystemet.

Universitetene i Etiopia har satt i gang en rekke tiltak for å styrke jenter og kvinners rolle.

Med økt utdanning for jenter håper en også motvirke praktisering av de mange skadelige tradisjonelle skikkene.

Støtten til studenter

Universitetskantine i Etiopia
Store hauger av njira – som serveres i en av Hawassa Universitets 6 kantiner

Alle studenter får dekket tre måltider om dagen og losji av de etiopiske myndighetene. På universitetene i Mekelle og Hawassa besøkte vi flere store kantiner hvor det ble delt ut mat. Vi ble fortalt at 15 prosent av den økonomiske støtten myndighetene gir må tilbakebetales ved endt utdannelse etter at en har kommet i arbeid.

Den spesielle støtten som kvinnelige studenter får og som Norge bidrar til gjennom et universitetssamarbeid mellom UMB på Ås og etiopiske universiteter har vi ikke opplevd i andre land.

Etiopia har en egen lov som sier at to prosent av driftsbudsjettet til universitetene skal støtte spesielle aktiviteter rettet mot jenter og til bekjempelse av ulikhet mellom jenter og gutter.

På universitetene er det etablert egne kvinnekontor som støtter kvinnelige studenter og funksjonshemmede. Kontorene har som mål og støtte jentene og passe på at de ikke faller fra under utdannelsen. Fattige jenter som i utgangspunktet er veldig sårbare slutter ofte på grunn av fattigdom, språkproblemer, seksuell trakassering fra lærere og mannlige studenter, graviditeter og problemer med å følge med i undervisningen.

Kvinnekontorene har egne handlingsplaner som gjennomføres med bl.a. støtte fra det norske programmet.

«Lommepenger»

På Universitetet i Hawassa ble det anslått at hele 70 prosent av de 40,000 studentene kom fra familier med lav inntekt. De aller fattigste av dem får ingen støtte hjemmefra. Jenter har behov for å kjøpe sanitære artikler og såpe, dessuten må de fotokopiere mye av pensumet. Det er de fattigste jentene Norge støtter med 40-65 kr per måned i lommepenger.  Utvelgelsesprosessen av jenter som skal få lommepenger er grundig.

Jentene må legge fram anbefalingsbrev fra landsbyen som forklarer foreldrenes økonomiske situasjon. Deretter plukker Studentkvinnelaget ut de fattigste jentene i sovesalene. Til slutt intervjues alle som søker av en komite. På Hawassa universitet søkte 700 jenter om lommepenger og 338 fikk innvilget støtte. På universitetet i Mekelle støttes for tiden 1000 fattige jenter. Jentene vi treffer er utrolig takknemlige for støtten og forteller at de har noen færre bekymringer etter at de fikk støtte. Kvinnekontoret melder om at jentene som har fått støtte gjør det faglig bedre etter at de fikk lommepenger.

Studenter fra Etiopia
Kvinnelige studenter som mottar «lommepenger» fra Norge. Foto: Bodil Maal

Sosial støtte

I stedet for å ha fadderuke slik som studenter har i Norge, arrangerer kvinnekontorene møter for nye studenter hvor det snakkes om jenters rettigheter, hiv/aids, forholdet mellom jenter og gutter etc. På Mekelle ble det anslått at 5500 studenter hadde deltatt på disse samlingene ved begynnelsen av semesteret.

Senere i semesteret arrangerer Kvinnekontorene ukentlig «Pyjamas-kvelder» og «stearinlys-kvelder» hvor jentene kan snakke sammen og dele sine problemer. De drikker kaffe og spiser snacks, arrangerer diskusjoner om spesielle tema og snakker om lederskap. 70-100 jenter deltar vanligvis på disse arrangementene.

«Storesøster –organisasjonen»

Det finnes 83 ulike språk og ca. 80 etniske grupper i Etiopia. Fire språk snakkes av tre fjerdedeler av befolkningen, mens noen språk er det veldig få som snakker.  Hawassa ligger i regionen SNNPR (Sørlige Nasjoner og Nasjonaliteter) hvor det bor hele 53 ulike etniske grupper.  Selv om Etiopia har valgt Amharisk som hovedspråk er det mange fra landsbygda som ikke kan språket. På universitetet foregår all undervisning på engelsk. Kommer du fra en fattig familie har du sannsynligvis ikke lært Amharisk eller engelsk.

Det første året på universitetet bor jentene i sovesaler som rommer 20 stykker. Det oppstår ofte konflikter og misforståelser mellom jentene fordi de ikke kan kommunisere. For å hjelpe de fattige jentene har Kvinnekontoret i Hawassa opprettet en frivillig ordning av «Storesøstre» som har 70 aktive deltakere.

Vi møter fem juss-studenter som er blant de frivillige. De forklarer at de vanligvis går kledd i T-skjorter slik at de kan bli identifisert av de kvinnelige studentene.

Det er til «storesøstrene» jentene kommer når det er konflikter i sovesalene. Det er også til storesøstrene de går dersom de blir utsatt for seksuelle overgrep eller det er noe som de ikke forstår i undervisningen. Storesøstrene forteller at hvis de ikke kan løse jentenes problem går de til kvinnekontoret.

Vi blir informert om at tre lærere har mistet jobben på universitetet som følge av seksuell trakassering og at fire er under etterforskning. Det er en egen komite som innhenter informasjon og arbeider med sakene om seksuell trakassering. Universitetet i Hawassa prøver nå å spre «Storesøster-ordningen» til andre universiteter.

Ekstraundervisning

Med støtte fra Norge gjennomføres det også ekstraundervisning for fattige kvinnelige studenter.  Hver student kan velge to fag hvor hun har behov for ekstraundervisning. Det gis mulighet til å få 15-16 timer per semester i ekstraundervisning for 200 kvinnelige studenter.

Studentene blir valgt ut basert på en rekke kriterier, bl.a. om du er foreldreløs, kommer fra en en-foreldre familie, eller at familien din er fattig, og så må du gjøre det bra i studiene. De jentene som kommer fra rurale områder er ofte svakest faglig, men de får også flere poeng som bidrar til at de kan få ekstraundervisning.

Nytt fag eller opplæring

Hvis en fattige jente stryker blir hun ikke sendt hjem til landsbyen. Hun får bo på universitetet og begynne på et nytt fag. Studenter som skårer mindre enn 1 poeng på en skala fra 1 til 4,   blir ikke tatt inn igjen på universitetet men blir heller lært opp til å arbeide som hushjelp eller på gartnerier ved universitetene.

Støtte til funksjonshemmede

Det er tre universiteter i Etiopia som mottar studenter som er funksjonshemmede, mange er blinde. På Mekelle var det 58 som hadde problemer med synet, mens 87 kvinner og menn hadde andre fysiske problemer. Også denne gruppen får noe støtte fra Norge.

Utfordringer

Etiopias befolkning vokser. I Human Development Rapporten fra 2016 blir det anslått at befolkningen var på 99.4 millioner i 2015 og vil øke til 138.3 millioner innen 2030. Hvert år strømmer 600,000 ungdommer ut på arbeidsmarkedet. Etiopia er et fattig land og rangerer som nr. 174 av 188 land i Human Development Rapporten fra 2016. Allikevel bygger landet nå 20 nye universiteter slik at det totalt blir 33 universiteter i landet.

Universitetet skal være åpent for alle, noe som vil bidra til å jevne ut forskjeller mellom fattige og rike og mellom ulike etniske grupper. På sikt vil dette bidra til stabilitet i samfunnet. Ungdommene vil være viktige ressurser i utvikling av landet. Fra vårt eget land vet vi at lik rett til utdanning har vært et grunnleggende system som for å bygge det norske samfunnet.

Det er derfor positivt å se at fattige Etiopia prøver å praktisere prinsippet om «Leave No One Behind».

Kategori: Menneskerettigheter, Utdanning

Stikkord: